<Tilbake

 

“ON THE EDGE OF THE PAST”


Når blir nåtiden fortid? “Who wants yesterday’s papers?” sang the Rolling Stones, og på en måte stemmer det at nyheter blir fort foreldet. Da tilhører de fortiden. Samtidig er det klart at gårsdagens (og ikke minst fjorårets) aviser ofte hjelper oss å forstå dagens situasjon bedre.
Begrepet ”nåtid” er i seg selv noe udefinerbart. De sekundene det tok å skrive disse ordene er nå ugjenkallelige og tilhører fortiden. Samtidig er 22. juli 2011 en del av nåtiden vår, og vil alltid være det. Av og til kan vi oppleve at noe eller noen som vi trodde tilhørte fortiden, plutselig fremstår som sentral i nåtiden. Andre ganger kan vi fornemme at en oppfatning, et forhold eller en situasjon er i ferd med å gå inn i fortiden.

På grunn av nåtidens flytende grenser står vi alle sammen ”on the edge of the past” fra tid til annen, og da kan vi se i flere retninger, bakover selvsagt, men også fremover.

Inspirasjon og utgangspunkt

Prosjektet ”On the Edge of the Past” tar utgangspunkt i gjenstander og hverdagsting som vi omgir oss med: funksjonelle, dekorative, vakre, stygge, vanlige eller sjeldne.
Overalt etterlater vi oss slike spor som viser til vår eksistens og identitet. Noen får mye oppmerksomhet, mens andre er nesten uanselige.
I arbeidet mitt isolerer og fokuserer jeg på objekter som vekker fantasi, refleksjon og minner. Gjenstanders aldring og slitasje kan frambringe estetisk opplevelse og filosofisk undring. Dette ønsker jeg å visualisere i arbeidene mine, der jeg ofte streber etter et taktilt og sublimt uttrykk. Selv med en bevisst estetisering av motivene, ønsker jeg at det kraftfulle uttrykket skal dominere og bære spor av gjenkjennelige mønstre, teksturer eller former, også etter en ”metamorfose”. Inspirasjonen til ”The Seed We Sow” tar utgangspunkt i oldemors gamle gardinspyd, mens det ferdige arbeidet kan gi assosiasjoner til Sareptas krukke, krukken som aldri går tom. Dette er et symbol på mennesket i utvikling, dets iboende ressurser, kreativitet og evner til å finne løsninger.

Billedtitlene bygger opp om ideen at arbeidene også skal kunne tolkes metaforisk. Motiver og former som ofte går igjen er hjertet, krukken, sirkelen og repet som bl.a. er metaforer på tiden og livet, det eksistensielle, individet og samfunnet, å inkludere eller utestenge, det uendelige, et mangfold av løsninger og muligheter, overflod men også overforbruk.